Regelverk

Her finner du oversikt over gjeldende lovverk som er nyttig å vite om når man skal planlegge en tur eller aktivitet ute i naturen. Trykk på bildene for å lese mer om temaet.
Allemannsretten
Foto: Kjetil Bjørklid
Trykk her for å laste ned en video
om allemannsretten.
Vi har alle rett til å ferdes i utmarka!
Friluftsloven sikrer din rett til å ferdes på kryss og tvers av eiendommer, private eller statlige, så lenge du ferdes i utmark eller på snødekt/frossen innmark. Loven definerer hva som er å regne som innmark og utmark. Og hvilke rettigheter en har, enten du er den som ferdes eller den som eier grunnen. Man kan si at man finner allemannsrettens kjerne i friluftsloven.

Man har f.eks lov til å bade i sjøen, eller i vassdrag fra strand i utmark, når det skjer i rimelig avstand fra bebodd hus (hytte) og uten ulempe for andre. Man har også lov til å telte eller raste i utmarka uten eiers samtykke så lenge oppholdet er under to døgn.
På høgfjellet eller i områder fjernt fra bebyggelse trenger man heller ikke tillatelse til telting eller opphold som er lengre enn dette, så lenge oppholdet ikke forårsaker nevneverdig skade eller ulempe. Men vær obs på at telt må settes opp minst 150 meter fra nærmeste bebodd hus (hytte), og lengre unna om man forstyrrer beboernes fred.

Båltenning i skog og utmark  Foto: Kjetil Bjørklid
Hvis du skal tenne bål i skog og mark må du også huske å slokke det ordentlig. Brann og eksplosjonsloven fastsetter din plikt til å vise alminnelig aktsomhet og opptre på en slik måte at brann, eksplosjon og annen ulykke forebygges. I hele landet er det et generelt forbud mot å tenne bål i, eller i nærheten av skogsmark i perioden 15. april til 15. september. Dette er først og fremst på grunn av skogbrannfaren.

Skal du ikke i skogen, men på høyfjellet? Da kan du tenne bål i sommerhalvåret også. Men vær imidlertid nøye med å alltid slokke bålet skikkelig. Sjekk alltid lyngen rundt og under bålet. Ulmende glør under overflaten av lyngen rundt bålet kan starte lyngbrann lenge etter du har slokket bålet. Lyngbrann forårsaker store skader, og man bør aldri tenne bål i tørr lyng.

Hund på tur Foto: Nina Figenschau
Hundeloven §4 setter noen krav til hundeiere som ønsker å ha hunden sin løs. Hunder kan bare være løse nå de blir fulgt og kontrollert på en aktsom måte, eller er forsvarlig inngjerdet på et sted som ikke er åpent for allmenn ferdsel. Løse hunder skal alltid holdes under slikt tilsyn at de så vidt mulig hindres fra i å drive eller forfølge vilt. §6 fastslår videre at i perioden mellom 1.april og 20.august skal hunder bli holdt i bånd eller forsvarlig inngjerdet. Dette er for å forhindre at de kan jage eller skade husdyr eller vilt (inkluderer egg, reir og bo). Kommuner har mulighet til å utvide båndtvangen eller åpne enkelte områder for ferdsel med løs hund. Slike områder er i områder uten beitende husdyr og som ikke er leveområde for sårbart vilt man ønsker å beskytte. Men selv i slike "hundeslipp"-områder har hundeiere ansvar for å ha nok kontroll på hunden sin til å kunne kalle den tilbake om man møter turgåere, husdyr eller vilt.
§7 fastslår også at i områder hvor det finnes tamrein skal hundeholderen se til at hunden ikke unødig uroer eller skremmer rein, selv om hunden er under kontroll eller bundet. Men det er verdt å merke seg at etter reindriftsloven §65 og §66 plikter man (også uten hund) å vise hensyn og opptre med varsomhet når man ferdes i områder hvor rein beiter. Man må ikke unødig uroe eller skremme rein, og man må vise særlig hensyn i forbindelse med reinens brunsttid, kalving, merking, skilling og slakting.

Regelverk i verneområder Foto: Kjetil Bjørklid

 
I våre turområder har vi endel spesielt avgrensede områder som er vernet etter naturmangfoldloven (tidligere naturvernloven). Disse områdene har vernegrenser og egne forskrifter for hva som er lov og ikke lov innenfor grensene. Verneforskriftene er forskrifter som har strengere bestemmelser enn f.eks lov om motorferdsel i utmark og vassdrag eller forurensningsloven, og vil derfor trumfe disse. Det kan være spesielle restriksjoner som gjelder i et verneområde, som f.eks ferdselsforbud i hekketiden, båndtvang eller teltforbud. Brudd på verneforskriftene vil kunne føre til politianmeldelse eller bøter, så det kan være lurt å ha sjekket på forhånd. Det er Statens naturoppsyn eller Fjelltjenesten som har ansvaret for oppsynet i verneområdene. Mens Fylkesmannens miljøvernavdeling har ansvaret for forvaltningen.
På Miljøstatus i Troms finner du en liste over alle verneområdene i fylket. Og nedenfor finner du direktelinker til verneforskriftene for verneområdene i omegnen.
Kvænangen kommune

Bekkamyra naturreservat
Skorpa-Nøklan landskapsvernområde

Nordreisa kommune

Spåkenesøra naturreservat (Spåkenes)
Reisautløpet naturreservat (Kvennes)
Jàvreoaivit naturreservat (Reisadalen vest for Sappen)
Ràisduottarhàldi landskapsvernområde (Reisadalen sørvest for Saraelv)
Reisa nasjonalpark (Reisadalen sørøst for Saraelv)

Skjervøy kommune

Hakstein naturreservat
Lille Follesøya dyrelivsfredning
Store Follesøya naturreservat
Tjuvdalen landskapsvernområde


Motorferdselsloven Foto: Nina Figenschau
Lovtekstene om motorferdsel i utmark
Motorferdselsloven regulerer i hvilke tilfeller man kan benytte seg av motoriserte framkomstmiddel i utmarka, sommer som vinter. Videre spesifiserer forskriften om bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vann når og hvor det er lov å bruke f.eks snøscooter i utmark. Rundskriv T-1/96 utdyper også motorferdselsloven.

Viltloven og forskrifter for jakt Foto: Rune Benonisen
Viltloven og de tilhørende forskrifter
Viltlovens formål er at viltet og viltets leveområder skal forvaltes i samsvar med naturmangfoldloven, slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares. Innenfor denne rammen kan viltproduksjonen høstes til gode for landbruksnæring og friluftsliv.

Mer informasjon om viltloven og
lovens sentrale og lokale forskrifter, hos Direktoratet for Naturforvaltning.
   

 

| Mer++